Tårnseiler (Tårnsvale)
(Apus apus)
Sv: Tornseglare, Da: Mursejler, Fi: ervapääsky, GB/US: Common Swift
Tårnseiler. Foto: Paweł Kuźniar / Wikimedia
Tårnseileren, eller tårnsvala som den også kalles, er ingen spurvefugl og således ikke en svale. Den tilhører en annen familie; Seilere, men har likevel mye til felles med fuglene i svalefamilien.
Det latinske navnet kan oversettes til "Uten føtter", som er et dekkende navn da tårnseilerens bein er så korte at de hverken kan gå eller hoppe med dem.
Bestanden er ansett å være stabil mellom 10.000 og 100.000 par. Ettersom nyere bygninger blir bygd stadig tettere kan man anta at på sikt vil bestanden gå noe ned på grunn av reduksjon i egnede hekkesteder.
BESKRIVELSE
De veier ca 35-36 gram, er ca 17-19 cm lange og har et vingespenn på 40-44 cm. Den er brunsvart over hele kroppen unntatt på strupen der den er helt lys, stjerten er dypt kløftet, men likevel relativt kort.
Tårnseileren glideflyr veldig mye og har da en utpreget sigdform som gjør den lettere å skille fra svalene. Den eldste registrerte tårnseileren er 21 år, det er beregnet at den fuglen har fløyet ca 4.800.000 km.
UTBREDELSE Om sommeren holder tårnseileren til i hele Europa, og helt nord i Afrika, videre i et bredt bånd gjennom Asia østover til stillehavet i nord og Bangladash i sør . Men i fjellområdene vest for Himalaya og det sentrale Himalaya er den fraværende.
Tårnseilerene overvintrer i Afrika, sør for ekvator.
Sommerområder Vinterområder
Opprinnelig hekket tårnseileren i hulrom i trær og berg, men har i moderne tid gått over til å hovedsaklig hekke i hulrom i bygninger og andre konstruksjoner. Som følge av dette, følger dens utbredelse i Norge i grove trekk bebyggelse og jordbruksområder i sørnorge nord til ca Snåsa. I tillegg finnes den spredt i resten av landet.
FØDE
I motsetning til svalene som jakter insekter aktivt ved å forfølge dem, så tråler tårnseileren lufta med åpent nebb for å fange mat, og spiser det aller meste av det som fanges.
HEKKING
Tårnseilere hekker både enslig og i koloni. I Norge hekker de i hovedsak i hulrom i bygninger, men i pasvik finnes en stabil bestand som hekker i trehull. Reirplassene brukes helst om igjen av samme par. I juni legges 2-3 egg, på et reir av noen strå og kvister, som ruges i 3 uker. Foreldrene mater ungene med små matballer som kan bestå av mer enn 1000 insekter og edderkopper. Etter 5-8 uker forlater ungene reiret. Hvor lenge ungene er i reiret er direkte avhengig av værforholda.
I våte perioder er det dårlig tilgang på insekter, og faktisk så kan foreldrene forlate området under styggværsperioder, for så å komme tilbake og fortsette oppfostringen av ungene. Når foreldre er borte i slike situasjoner går ungene inn i en slags dvale, og tåler opptil 10 dager uten mat. Siden tårnseilere ikke klarer å lette fra bakken er det viktig at ungene ikke er for tunge og kræsjer når de skal forlate reiret. Den siste uka før "take-off" reduserer ungene matinntaket og tar "armhevinger" med vingene for å tilpasse vekten til vingespennet, slik at flygeevnen optimaliseres.
TREKK
I september starter høsttrekket til sør i Afrika. De siste fuglene forlater ikke landet før i november. Trekket foregår høyt til værs om dagen. ved dårlig vær kan tårseilere samle seg i flokker i hullrom av forskjellig slag. der legger de seg tett sammen og det er bevist at de da kan senke kroppstemperaturen noe.
Som en av de siste trekkfuglene som ankommer landet, kommer de første tårnseilerene hit i slutten av mai. I løpet av de første to juniukene er de aller fleste på plass ved hekkeplassen.
ET LIV I LUFTA
Når en tårnseilerunge slipper seg ut fra reirhullet, kan det gå 2-3 år før den lander igjen, og da er det for å hekke selv. Tårnseilere er tilpasset et liv på vingene, de både spiser, drikker og sover mens de flyr. Til og med parringen fåregår i lufta.
Ingen andre fugler er så godt tilpasset et liv på vingene som tårnseileren, den eneste som kan komme i nærheten er fregattfuglen, som kan være på vingene noen måneder i strekk. Når det gjelder fart kommer tårnseileren som nr tre på lista over de raskeste med sin registrerte toppfart på 220 km/t. Bare alpeseileren og vandrefalken kan oppnå en høyere hastighet. Når en tårnseiler dør, kan den ha flydd opptil fire og en halv million kilometer, noe som tilsvarer hundre ganger rundt jorda.
NÅR TÅRNSEILEREN TRENGER HJELP
Når seilere skal fly, så klarer de ikke å lette, men må slippe seg litt ned for å få nok fart. Hvis den lander på bakken, vil den ikke klare å lette igjen ved egen hjelp. En tårnseiler lander ikke på bakken uten at det er en god grunn for det. Kommer man over en slik "strandet" seiler kan man, hvis den virker å være frisk, hjelpe den ved å kaste den litt opp i lufta, så ordner den resten selv. Man kan også sette den fra seg på et høyt sted, f. eks et tak, og la den få den tiden den trenger til selv å slippe seg utfor kantenfor å få den nødvendige luften under vingene.
Hvis dette ikke er til hjelp; ta kontakt med Fuglevakta eller Fuglehjelpen.