Fugletårnet i Kalandsvika
I løpet av fjorårets sommer har Håvard Bjordal hatt et prosjekt på gang i Bergen for å tilrettelegge for de kjente og kjære svalene våre. I 2005 bygde han Norges første kunstige sandsvalehotell ved Åsane i Bergen. Nå har han laget enda en kunstig sandsvalebolig. Denne gangen i et fugletårn. Her er et utdrag fra Håvards egen rapport om prosjektet.
(Rapporten avviker noe fra originalen pga visningsformater)
Tekst og alle bilder: Håvard Bjordal
Fugletårnet ved Kalandsvika naturreservat er arkitekttegnet og åpnet i juni 2000 av fylkesmannen i Hordaland. Svaleprosjektet 2014 ble derfor avklart både med fylkesmannen og grunneier Trond Kaland før realisering. På forhånd ble også gjort noen turer, tenkt ut plassering og tatt mål. Fugletårnet står på et betongfundament og bæres av fire søyler (telefonstopler). Tårnet har to etasjer for observasjon. Sandsvalehuset ville derfor passe i underetasjen, mellom fundamentet og 1. etasje. Slik svalehuset er bygget, vil det virke som skjul. Folk kan nå gå opp i tårnet uten å skremme fugl i på vannet i reservatet. Avstand til Kalandsvatnet, det rike vegetasjonsbeltet er ca. 20 m.
Materialer
Skjelettet til sandsvalehuset var laget av trykkimpregnert plank som ble boltet fast i de bærende telefonstolpene til fugletårnet. Platene var av typen bluclad - et sementbasert kalsiumsilikat materiale som er beregnet for fasader som skal slemmes. Platene kan sages og bearbeides, men verktøyet blir fort utslitt. Før montering ble platene ferdig gjennomhullet. Til sammen ble det laget 30 innflygingshull for sandsvaler.
For å få godt vedheft for slemmemørtel, dekkes platene også med et tynt armeringsnett av plast. Det ble slemmet i to omganger + en 3. gang med overdekke som også var tilsett en brunfarge for å etterligne naturlig sand.
Bluclad-plater ble festet på trykkimpregnerte lekter som var fastboltet i de bærende konstruksjonene på fugletårnet. Platene hadde på forhånd blitt gjennomhullet. De ble kledd med et armeringsnett av plast før de ble slemmet to strøk Weber betongslemmemiddel REP 980 og et lag Weber fiberpuss 2261 tilsatt Sika MaxMix brunfarge. Disse produktene var sponset av Betomur A/S, Bergen
Her vises hekkekammerne som er fylt med sand og forbundet med innflygningshullene med dreneringsrør.
Fasade front.
Anders Bjordal fyller sand innflygningshullene fra framsiden.
Fugletårnet med sandsvalebiotop i underetasjen. To taksvalekasser ble montert oppe under taket.
For å etterligne en skjæring med sand på en mark, ble det laget et lite tak, belagt med svart grunnmursplast og sedumtak (sponset av Bergknapp) blandet med småstein. I tillegg til innflygningshullene som ble fylt med sand for svalene, ble det også laget hull tilrettelagt for meis/flugesnapper og stær. Som det fremgår etablerte stæren seg straks i ett av disse.
Fra hvert innflygingshull ble det festet svarte dreneringsrør. Disse plastrørene har en indre diameter på 5 cm og var kappet i lengder mellom 35 -50 cm. Hvert dreneringsrør fører inn til et stort hekkekammer som ble inndelt i tilsvarende mange (30) mindre celler. Hvert lille hekkekammer kan åpnes med en luke på baksiden, se bilde 11-13. Ca halve hulrommet og dreneringsrørene ble fylt opp med pussesand, Alle smålukene til de 30 hekkecellene ble så dekket av et stort hengslet lokk som kan avlåses. På denne måten hindres uvedkommende å forstyrre, og det kan senere forhåpentligvis bli mulig å observere og eventuelt ringmerke svaleunger.
Over selve fronten ble det laget et lite tak av trykkimpregnert plank som ble dekket med svart knottet grunnmursplast og deretter dekket med Sedum-planter i matter. På denne måten vil sandsvalehuset etterligne en bakke som har en skjæring med jord/sand. Bergknapp-plantene tåler godt tørke og vil senere vokse bedre til og blomstre. Det hele vil da fremstå mer naturlig og penere!
I tillegg til de 30 sandsvaleboligene på Kaland, ble også fire hull tilrettelagt for andre hulerugere. To for meiser/fluesnappere - og to for stær. Innenfor de hullene, altså rett bak fasaden, ble det laget et rom - tilsvarende som i fuglekasser. Det har i flere år allerede hekket stær i kasser på fugletårnet, men ett av de nye tilbudene ble også straks tatt i bruk, se bilde 18+19.
Under takutspringet over 2. etasje i fugletårnet ble det så montert kasser både for låvesvaler, taksvaler og for tårnseiler. Slik sett har fugletårnet i Kalandsvika nå fått et variert hekketilbud for flere fuglerter.
Ressursbruk
Totalt ble det brukt om lag 70 timer på svaleprosjektet. Relativt mye tid gikk med til transport. Til sammen anslås det at 800 km er kjørt med egen bil (og til dels tilhenger) i forbindelse med prosjektet.
Takk for støtte
Norsk Ornitologisk Forening, NOF-fond - støtte kr 5000,-
Betomur AS - Minde allè, Bergen - støtteverdi kr 2400,-
Bergknapp - støtteverdi kr 1200,-
Oppsummering
Det har vært spennende å gjennomføre dette prosjektet, prøve ut nye materialer og alternativ for fuglene. De gjenstår likevel å se hvordan tilbudet blir mottatt av svalene. Her kan tålmodigheten bli utfordret. For sandsvalene på Haukås tok det 8 år før det ble hekking. Første året kom 9 par og året etter (2014) ble 26 boliger tatt i bruk. Ingen hekkende svaler ble påvist i nyanleggene 2014. Det vil derfor kanskje ta lang tid før svaleprosjektet 2014 kan evalueres riktig. Men et gammelt ordtak om fiskelykke lyder; «Det er von i hangande snøre».