Må låvesvalen skifte navn?

01.10.2013 19:54

Låvesvalen er en kjent og kjær fugl over det meste av Europa. Det skyldes ikke minst dens livlige kvitring og det faktum at den er så tett knyttet til menneskeskapte landskap og hus. Mange land anvender også det samme navn på denne fuglen (Barn Swallow, ladusvala osv).

 

Låvesvalen er en representant for det fantastiske fugletrekket som mange små fuglearter på 10-15 gram gjennomfører vår og høst. Det sørlige Afrika er hovedvinterområdet for våre låvesvaler, Dette er en reise på ikke mindre enn opptil 10.000 km en vei! Tenk litt på hvilke farer en liten fugl på 15 gram møter på denne lange reisen og at dette er en reise den må foreta to ganger per år. Dødeligheten blant låvesvaler (som de fleste tropikktrekkere) er imidlertid svært høy, gjerne 80% innen det første
leveår. Det skyldes mange slags farer, som Eeks. kulde, tørke, mangel på næring og de siste tiårene også om fattende rettet sprøyting for å ta livet av småfugler.

Låvesvaler overnatter i vinter områdene i store flokker som kan telle hundretusener. Her blander de seg gjerne med andre arter, slik som afrikanske veverfugler. Nettopp veverne er ansett som en plage for landbruket i og med at de spiser av avlingene. Giftsprøyting for å drepe hundre tusener eller millioner av vevere i bl.a. Sør-Afrika er noe myndighetene der ikke så gjerne opplyser om. I samme
slengen dør altså store mengder låvesvaler.

Noen husker kanskje fotball-VM som gikk av stabelen i Sør-Afrika? For å kunne ta i mot horder av fotball-fans ble det bygd ny infrastruktur som f.eks. flyplass. Overnattingsområder til hundretusener av låvesvaler ble på den måten ofret for fotball-VM. Her hjemme i Europa kan vi fastslå at tilgangen på insekter i et hardt drevet kulturlandskap ikke lenger er optimal. Lite husdyr på beite skaper lite muligheter for fluer og som om ikke det er nok, så er nivået av sprøytemidler i engene og dermed også i avføringen fra husdyrene så høye at det påvirker negativt forekomsten av insekter som kan leve i bl.a. kukaker, Da er det ikke så rart at svært mange fuglearter i Europa, låvesvalen inkludert, viser markante nedadgående trender, ofte med 80-90% nedgang fra 1980 til i dag. Forskere har lenge ment at det skyldes tørke og vansker med næringstilgangen under trekket og i vinterområdene. Mer sannsynlig er det at det skyldes en kombinasjon av massiv ødeleggelse av våtmarker og annen natur i Europa og i senere tid også i Afrika, og en rekke andre mer eller mindre store faktorer som spiller sammen i kombinasjon.

Låvesvalen er som mange arter i Norge sterkt knyttet til menneskeskapt aktivitet, ikke minst det faktum at den hekker inne i og plasserer sine reir under taket på låvene. Uten låvene så vil rett og slett låvesvalene knapt eksistere i dette landet! Mange gårdbrukere er glade i sine svaler og setter stor pris på deres tilstedeværelse. I en situasjon der stadig strengere krav til hygiene hindrerville fugler i å komme inn i drifts bygninger, så er det likevel ikke sikkert at gårdbrukere er klar over at de samtidig truer et eldgammelt gjensidig  avhengighetsforhold. Gamle fjøs og  luftige bygninger tilpasset tørt høy viker i våre dager plass for sanitære og tette driftsbygninger.

Et betimelig spørsmål er derfor:
Hvor skal låvesvalene bygge sine reir? Fjøs etter fjøs forsvinner som hekkested
og våre bestander av låvesvale trues nå også av dette. Heldigvis er dette noe som det faktisk er mulig å gjøre noe med. Sommeråpne fjøs må være regelen! Mao må porter eller vinduer stå permanent åpne i andre etasje på fjøs og i andre bygg der det betyr lite for gårdbrukeren at det holdes åpent. La det gå sport i å ta vare på låvesvaler  på egen gård, og gårdbrukere må gjerne
konkurrere om hvem som blir beæret  med hekkende svaler!

Til de som er så heldige å allerede ha låvesvale-vennlige fjøs' og hekkende par med låvesvaler: vær sikker på at  låvesvalene er takknemlige gjester!