02.03.2015 00:00

Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som er vurdert å ha en risiko for å dø ut fra Norge. Lista er ventet å være ferdig i november, men i dag åpnet artsdatabanken.no den foreløpige rødlista 2015 for innsyn og innspill. To av de nye artene som er kommet inn på den nye rødlista er taksvale og sandsvale. Begge svaleartene er plassert i kategorien NT (Nær truet).

Artene på Rødlista kjennetegnes gjerne ved at de minker kraftig i antall eller er sjeldne. I tillegg bidrar ofte reduksjon og fragmentering av leveområder til økt risiko for utdøing. Vanligvis er det en kombinasjon av flere faktorer som fører til at arter får en økt risiko for å dø ut. Artene plasseres i en av seks kategorier, rangert etter hvor høy risiko det er for at de skal dø ut. Dette er kategoriene:

Regionalt utdødd - RE (Regionally extinct)
Arter som tidligere har reprodusert i Norge, men som nå er utryddet. Gjelder ikke arter utryddet før år 1800.

Kritisk truet - CR (Critically endangered)
Arter som i følge kriteriene har ekstremt høy risiko for utdøing (50 prosent sannsynlighet for utdøing innen 3 generasjoner, minimum 10 år).

Sterkt truet - EN (Endangered)
Arter som i følge kriteriene har svært høy risiko for utdøing (20 prosent sannsynlighet for utdøing innen 5 generasjoner, minimum 20 år).

Sårbar - VU (Vulnerable)
Arter som i følge kriteriene har høy risiko for utdøing (10 prosent sannsynlighet for utdøing innen 100 år).

Nær truet - NT (Near threatened)
Arter som i følge kriteriene ligger tett opp til å kvalifisere for de tre ovennevnte kategoriene for truethet, eller som trolig vil være truet i nær fremtid.

Datamangel - DD (Data deficient)
Arter der man mangler kunnskap for å gjøre en gradert vurdering for av risiko for utdøing kan gjøres, men der det på bakgrunn av en vurdering av eksisterende kunnskap er stor sannsynlighet for at arten ble med på rødlista dersom det fantes tilstrekkelig informasjon.

Her følger utdrag fra Artsdatabankens vurdering av de to nykommerne på rødlista:

Taksvale (Delichon urbicum)

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge

Generasjonstid         3

Gjeldende kriterier   A2(b)

A2

15-30 % reduksjon siste 10 år/3 generasjoner hvor reduksjonen eller dens årsak ikke nødvendigvis er opphørt eller forstått eller reversibel

b

% endring basert på egnet bestandsindeks for arten

Oppsummering

I Norge hekker taksvale vanlig i hele landet, men mer spredt i Nord-Norge enn i Sør-Norge. Arten finnes fra lavlandet og opp til skoggrensa. Det er en kolonihekker som enten hekker på husvegger, broer eller i bergvegger. Arten overvintrer i Afrika sør for Sahara. Den norske hekkebestanden er anslått til mellom 60 000 og 160 000 individ (Shimmings & Øyen 2015). Det ser ut til å ha pågått en langsiktig og betydelig nedgang i hekkebestand for denne arten i store deler av Europa i siste 30-års periode (EBCC 2014). For Norge indikerer hekkefugltakseringene en gjennomsnittlig årlig bestandsnedgang på 2,8 % for perioden 2008-2014 (J.A. Kålås pers.medd.). Tellingene for perioden 1996-2013 indikerer en årlig nedgangsrate på 3,4 %. For Europa samlet ser det ut til å ha vært en relativt stabil bestand for 10-årsperioden 2003-2012, etter nedgang i bestanden i perioden 1980-2000 (EBCC 2014), men det rapporteres om betydelig bestandsnedgang i våre naboland, for Sverige sin del størrelsesorden 30 % for siste 10-års periode (Green & Lindstrøm 2014). Basert på dette anser vi det som mulig at nedgangen som nå er registrert i Norge er del av en mer langsiktig bestandsnedgang. Arten klassifisertes derfor til rødlistekategori NT basert på kriterium A2 (15-30 % bestandsnedgang siste 10 år).

Trykk her for artsdatabankens komplette og omfattende vurdering av taksvala.

Sandsvale (Riparia riparia)

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge

Generasjonstid          3

Gjeldende kriterier    A2(a)

A2

15-30 % reduksjon siste 10 år/3 generasjoner hvor reduksjonen eller dens årsak ikke nødvendigvis er opphørt eller forstått eller reversibel

a

% endring basert på direkte observasjoner

Oppsummering

I Norge hekker sandsvala i lavereliggende områder i det meste av landet. Arten er en kolonihekker som graver ut reirganger i elvekanter, veiskjæringer og sandtak. Det er også kjent hekke i torvtak på setrer i bjørkeregionen. Sandsvala overvintrer i Afrika sør for Sahara. Den norske hekkebestanden er nå anslått til å være mellom 20 000 og 30 000 individ (Shimmings & Øyen 2015), noe som er betydelig lavere en tidligere anslag (100 000 - 200 000 individ, Birdlife International 2004). Vi har ingen landsdekkende kvantitativ kunnskap om bestandsendringer for denne arten for Norge. En oppsummering av status for sandsvale i Norge pr. 2010 (Aarvak et al. 2012) viser imidlertid at sandsvalen sitt utbredelsesareal har blitt ble betydelig redusert i siste 40-års periode (57-75 %). For den svenske hekkebestanden er det vist en omfattende nedgang i perioden 1980-2000. Bestandsnedgangen har her vært noe mindre etter årtusenskiftet. For siste 10-års periode er nedgangen beregnet til å være i intervallet 15-30 % (Green & Lindstrøm 20014), og arten er klassifisert som NT i Svensk rødliste 2015. Det rapporteres også om betydelig bestandsnedgang for Finland (Valkama et al. 2011) og Danmark (Dansk ornitologisk forening 2014). Vi finner det rimelig å anta at bestandsnedgangen for sandsvale i Norge har hatt noenlunde tilsvarende forløp som i Sverige, med sterkest nedgang på slutten av 1900-tallet, men med en fortsatt nedgang i siste 10-års periode. Basert på dette klassifiseres arten til rødlistekategori NT basert på A2 kriteriet (15-30 % bestandsnedgang siste 10 år).

Trykk her for artsdatabankens komplette og omfattende vurdering av sandsvala.