Sandsvale i typiske omgivelser
Sandsvalene holder til i hele Europa untatt Island, østover i et bredt belte til Stillehavet, Samt i nord-Amerika. Europeiske Sandsvaler overvintrer i Afrika, sør for Sahara, og det antas at overlevelsen i disse områdene er den viktigste faktoren som påvirker bestandsutviklingen. På grunn av artens spesielle krav til hekkeplasser i sandtak, utraste elvemeler etc. er også tilgangen på hekkeplasser en viktig faktor.
I forbindelse med at sandsvala ble valgt til årets fugl ønsker NOF å kartlegge hele den norske hekkebestanden av sandsvale. Målet er å oppsøke alle kjente og potensielle hekkeplasser til sandsvala i løpet av året for å kartlegge:
- Antall kolonier og geografisk lokalisering av disse.
- Registrere kolonienes beskaffenhet, om det er en naturlig lokalitet, menneskeskapt(f.eks sandtak) etc.
- Antallet reirganger/aktive reirganger i koloniene.
- Status for lokalitetene i forhold til forstyrrelser og potensielle ødeleggelser.
Kartlegging av hekkeplasser gir et godt grunnlag for å kunne sikre dem gjennom sesongen. Ofte er informasjon til maskinfører eller driftsansvarlig nok til å hindre at sandsvalekolonier ødelegges av maskiner i et sandtak eller anlegg. Driftede sandtak er blandt de mest attraktive hekkeplassene for sandsvala, og da er det om å gjøre at masse ikke taes ut i den delen av sandtaket som lånes og beboes av sandsvaler i hekketida. Siden sandsvalene graver ut nye reirganger hver år har det liten eller ingen betydning at kolonien graves vekk når hekkingen er fullført.
Naturlige lokaliteter eller ubrukte sandtak vil med tiden rase ut og bli mindre attraktive for sandsvala. Slike plasser kan relativt enkelt restaureres ved å justere fasaden og få en brattere sandmel.