Nedgang i svalebestandene

01.08.2011 00:00

Det meldes fra flere hold om at svalebestanden har gått kraftig tilbake i løpet av de siste fem tiår. Dette gjelder alle "våre" svalearter: Taksvale, sandsvale og låvesvale. Årsakene til tilbakegangen er mange og sammensatte.

 
Låvesvale.    Foto/©: Trond Westby / https://www.trondwestby.wordpress.com/
 
 
På svalenes vei mellom overvintringsplassene og hekkeplassene påvirkes svalene stadig av menneskelig aktivitet. Her er en kort sammenfatning av noen av våre aktiviteter som vanskeliggjør svalenes hverdag.
  • Når svalene er i afrika, så er det et område der malaria er vanlig. For å begrense sykdommen blir det sprøytet en hel del mot malariamygg, og også andre skadeinsekter, og med det forsvinner maten til svalene. I europa drives et mer intensivt landbruk, og bruk av sprøytemidler mot skadeinsekter er også vanlig her, med det resultat at mattilgangen til insektjegerne avtar.
  • Fugler som skal fly 20.000 km til og fra sørafrika mellom overvintringsområdene og hekkeområdene trenger flere matstasjoner og rasteplasser på veien. De foretrekker å mellomlande i våtmarksområder, men må konkurere om dem med oss mennesker som gjerne drenerer og bygger ut slike områder.
  • Når svalene endelig er framme her oppe i hekkeområdene, venter en stadig mer moderne verden på dem. Med det følger tettere bygninger, som gjør det vanskeligere for låvesvalene å finne egnede reirplasser. Sandsvalene hekker naturlig i utraste elvemeler, men stadig flere elvekanter fylles ut for å unngå erosjon. De sandsvalene som velger å hekke i sandtak er i konstant fare for å bli rammet av "gravemaskinmonsteret", også i hekkesesongen.
  • For taksvaler som velger å bygge i byer, og da spesielt de som danner kolonier, blir oftere og oftere reirene fjernet av det offentlige på grunn av problemer med avføring på gata under reirene.