Klippesvale

 

(Ptyonoprogne rupestris)

Sv: Klippsvala,  Da:  Klippesvale,  Fi: kalliopääsky,  GB/US: Eurasian Crag-martin

 

Klippesvale. Foto: Julian Bell


Klippesvala er en liten spurvefugl i svalefamilien. Den hekker ikke i nord-Europa, og er en veldig sjelden gjest her i Norge.

BESKRIVELSE

Klippesvala er ca 14-15 cm lang og veier ca 23 gram. Altså er den littegrann større enn sandsvala, som er den av svalene "våre" som ligner mest. Oversida er mørk brun, undersida er også brun, men lysere. Strupa er skittenhvit med svake stripemarkeringer. I motsetning til sandsvala mangler klippesvala det mørke brystbåndet. Klippesvalene er bredere enn sandsvala. Ikke bare kroppen, men også vingene og den vifteformede stjerten er bredere hos klippesvala. I tillegg har stjerten hvite felter både på undersida og oversida. Disse er best synlig når stjertfjærene spres utover.

UTBREDELSE

Klippesvala hekker i fjellområder fra Iberia og nord-Afrika østover i et belte til mongolia og Kina. Noen steder trekker klippesvala mellom vinterområder og hekkeområder, mens de i enkelte områder er stedfaste hele året. De viktigste vinterområdene befinner seg i nordvest-Afrika og fjellene i vest-india. Klippesvala er en utpreget fjellfugl og hekker vanligst mellom 2000 og 2700 moh, i sentralasia helt opptil 5000moh.

Det er foreløpig (2014) kun èn observasjon av klippesvale her i landet som er dokumentert og godkjent av Norsk SjeldenhetsKomite for Fugl (NSKF) .

FØDE

Hovedsaklig fanger klipprsvala insekter i lufta mens de flyr, men de fanger også noen insekter som sitter på bakken, steiner, berg og vannoverflater.

HEKKING

Klippesvala hekker enkeltvis eller i små kolonier på inntil ti par. Arten er teritoriell, så reira henger sjelden nærmere hverandre enn 30 meter. Reira er bygget som en halv skål som henger på en loddrett vegg under et overheng. Vanligvis bygges reira i en fjellvegg, men stadig oftere de senere tiår har reir blitt bygget på menneskelagde konstruksjoner. I reiret legges 2 til 5 egg som klekker etter ca to uker, og vanligvis brukes reiret også til et kull nr to.