Info til eiere og drivere av stein- og sandbrudd

Sandsvala er en art som for tiden er i  såpass kraftig tilbakegang at den i 2015 havnet på den norske rødlista. Den viktigste årsaken til det er menneskelig aktivitet. En begrensende faktor for bestanden er tilgang til egnede hekkeplasser. En stor andel av de egende hekkeplassene i Norge og Europa forøvrig befinner seg i aktive stein- og sandbrudd. Sandsvalene samler seg gjerne i ett område i massetaket for å grave ut sine hekkeplasser, og ofte er denne plassen i den mest aktive delen. Det er gjerne der sandsvalene finner de fineste, bratteste og mest rovdyrsikre skjæringene. Men de kan også finne på å hekke i lagerhaugene. 

Mange kolonier utryddes årlig fordi slike kolonier graves ut midt i hekkesesongen. Ofte på grunn av uvitenhet, men også fordi aktiviteten i massetaket, av økonomiske grunner, ikke kan stanse opp i høysesongen. Noen massetak får problemer med sandkvaliteten som følge av at rene masser i deponiene graves ut av sandsvalene. Innerst i reirgangen bygges et reir av strå og fjær. Hver fugl drar ikke så mye reirmateriale inn i reiret, men når det kan bli opptil flere hundre par på ett sted, så blir det en del likevel. I tillegg kommer sandsvaleungenes avføring som gjerne bare slippes like utenfor reirhullet.

Slike problemer kan løses eller reduseres med relativt enkle og lite ressurskrevende tiltak. For å øke kunnskapen om disse mulighetene hos de som eier og driver massetak, har Svalene Våre laget en informasjonsplakat. Den skulle gjerne hengt på alle spiserom og andre synlige plasser for dem som jobber i massetak rundt omkring.

Du som leser dette oppfordres herved til å:

• Laste ned å sende plakaten (pdf fil, 525kB) på epost til alle som jobber i stein- og sandbrudd.
• Skrive ut, laminere og henge opp denne plakaten ved inngangen til flest mulig stein- sandbrudd.

  Klikk her eller på bildet over for å åpne eller laste ned pdf-fila (520kB).

Aktuelle løsninger for å redusere konflikten med sandsvalene:

• Endre profilen på fasaden til 45 graders helling. Sandsvalene vil helst ha en loddrett, og dermed rovdyrsikker, vegg å grave reirgangene sine i. Hvis maskinførerene i hekkesesongen (fra slutten av april til ut september måned) tar ut masser på en slik måte at profilen flater ut blir sandskjæringa uattraktiv for sandsvalene, og de vil lete etter et annet sted å hekke. Dette er en effektiv metode for å holde sandsvalene unna, og som ikke koster driveren av massetaket noe ekstra. Og ta ut masser på denne måten blir fort til en vane hos maskinførerene.
• Sette igjen eller lage en egnet fasade til sandsvalene. Dette er en metode som fungerer godt for å flytte sandsvalene til et sted de kan hekke i fred uten å være i veien for driften. Man kan samtidig få flyttet sandsvalene til et sted der reirrester og avføring i massene kan tolereres. Ved å deponere f.eks. ubrukbare masser og overskuddsmasser på riktig måte kan man enkelt lage til et sted som holder sandsvalene unna den aktive delen av massetaket.
• Netting eller not. der det ikke er praktisk mulig å flate ut fasadehellingen kan netting eller kraftig not brukes for å hindre sandsvalene i å grave.

Den klart beste løsningen er å kombinere de to første punktene. Da kan man få tilnærmet full kontroll på hvor sandsvalene kommer til å bosette seg, og man kan "flytte" sandsvalekolonien til et roligere sted der den ikke hindrer eller begrenser driften i massetaket. Steinbruddet NorStone Tau i Rogaland er en forgjenger i Norge på dette området. Med enkle grep har de med stor suksess klart å flytte sandsvalekolonien som innvaderte lagerhaugene sine til utkanten av steinbruddet. Les mer om hvordan de gjorde det her.

Heidelberg Cement Group, som NorStone Tau er en del av, er en av verdens største produsenter av pukk og grus. Konsernet har lagt føringer for hvordan de underlagte selskapene best mulig skal ta vare på det biologiske mangfoldet. Den delen som handler om sandsvaler kan du lese mer om her (pdf-fil, 5,79MB). Dokumentet er skrevet på engelsk og inneholder både tips og bilder.