Taksvale

(Delichon urbicum)

Sv: Hussvala,  Da: Bysvale,  Fi: Räystäspääsky  GB: House Martin,  US: Common House Martin

 

Taksvala er en liten spurvefugl som hører til i svalefamilien [1]. Fram til 2004 var artens latinske navn Delichon urbica, men det ble korrigert fordi det gamle navnet var basert på en gramatisk misforståelse [2]. De senere år har taksvala gått tilbake, og befinner seg i kategorien nær truet (NT) på den norske rødlista for arter [3].

 

BESKRIVELSE

Taksvala er en liten fugl, normalt 12-14 cm lang [4,5]. Den har en svart overside/rygg med blåglans i fargen på den fremste halvdelen. Overgumpen er kritthvit og lett synlig. Undersiden på taksvala er hvit, og den svarte stjerten er kort med liten kløft. Taksvala har ingen lange stjertspyd slik som låvesvala har. Føttene er kledd med hvite fjær. Ungfuglene er mattere i fargen og virker "skitnere" da de har et snev av beigefarge på det hvite brystet.

Taksvalas sang består stort sett av variasjoner av en skarp, trillende lyd som kan minne litt om sandsvalelyden [4]. Sandsvalelyden er imidlertid noe mer skurrete enn taksvalas sang. Varsellyden er en skarp, kort fallende tone.

 

UTBREDELSE

Taksvalas hekkeområde strekker seg i et bredt belte fra Nord-Afrika og Europa, østover til Stillehavet fra sør-Kina og Taiwan, nordover til Japan og øst-Sibir [6].

 

            Hekkeområder     Overvintringsområder 

Taksvala er en vanlig hekkefugl i sør-Norge, men finnes spredt også i resten av landet [6]. De foretrekker åpent terreng, gjerne nær mennesker. Noen få hekkefunn er kjent også fra Svalbard [3]. Taksvala er den vanligste svalearten i norske byer, men hekker mest vanlig i kulturlandskapet [5,6].

 

HEKKING

Hekking kan foregå enkeltvis, men skjer vanligvis i kolonier med 2-50 par, mens gjennomsnittet ligger på 4-5 reir pr koloni [5,7]. Iblant kan en taksvalekoloni bestå av flere hundre reir, som ligger tett inntil hverandre. Reirene plasseres på vertikale flater på husvegger, broer, bergvegger, og lignende, helst under et overheng [5,6]. Reir har også blitt bygd på trafikkerte ferger [6]. 

Reiret bygges av begge kjønn i løpet av ca. 10 dager [5,6]. Det mures sammen av jord og leire og har bare et lite flygehull til reiråpning øverst. Innvendig fores reiret med strå og fjær. 

Pause under reirbygginga. Dette taksvaleparet har valgt å reparere et gammelt, delvis havarert reir.

 

De 1-7 (vanligvis 4-5) hvite eggene ruges av begge kjønn i 14-16 dager [5,6]. ungene flyr etter 22-32 dager. En ukes tid senere er ungene selvstendige, og noen av taksvalene begynner da på et nytt kull. Andre kull er vanligvis flygedyktige i løpet av august måned.

 

FØDE

Taksvaler lever av insekter som de jakter aktivt i luften, hovedsakelig fluer og mygg [5]. I hekkeområdene består i tillegg dietten av store mengder bladlus, som også reirungene gjerne fores med til de blir store. Taksvalene kan fly opptil to km fra hekkeplassen for å jakte, og som regel jakter de høyere oppe enn låvesvala.

 

TREKK

I august - september trekker taksvalene i store flokker mot sør [6]. Flokkene flyr høyt, og fuglene sover trolig i lufta under trekket.

Allerede i mars begynner taksvalene å trekke nordover [6]. De første fuglene ankommer Europa tidlig i april og Norge først i mai. De voksne hannene kommer først, deretter de voksne hunnene. Til slutt kommer ungfuglene som ofte må bygge seg nye reir, siden de gamle da er opptatt.

 

PÅVIRKNINGER

Ugunstig vær, dårligere tilgang på gode hekkeplasser og insekter påvirker taksvala negativt [3]. Det antas at taksvalebestanden vil kunne påvirkes av klimaendringer.

Konkurranse om hekkeplassen med andre arter som f.eks gråspurv kan også være lokalt begrensende [6].

Luftforurensing var årsak til at taksvalene tidligere forsvant fra flere engelske storbyer [6]. Strengere forurensingskrav, og dermed renere luft, fra 60-tallet førte til at taksvalene etter hvert reetablerte seg flere av disse stedene.

Under taksvalekolonier blir det naturlig nok en del avføring [6]. Hele taksvalekolonier blir derfor iblant fjernet for å unngå lokal tilgrising og annet menneskelig ubehag.

 

BESTAND OG BESTANDSUTVIKLING

Taksvalevestanden ble i 1994 anslått å ligge i området 200.000-500.000 par [6]. I 2015 ble bestanden anslått å være mellom 30.000 og 50.000 par [8]. 

 

REFERANSER

 

[1]          Universitetet i Bergen. (u.å). Art: Taksvale (Delichon urbicum). Hentet 21. Januar 2024 fra https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=212

[2]          Sangster, G., Collinson, J. M., Helbig, A. J., Knox, A. G., og Parkin, D. T. (2004). Taxonomic recommendations for British birds: second report. Ibis, 146(1), 153-157.

[3]          Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av taksvale Delichon urbicum for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28556

[4]          BirdID. u.å. Taksvale (Delichon urbicum) BirdID. Hentet 21. januar 2024 fra https://www.birdid.no/bird/eBook.php?specieID=1863

[5]          Store norske leksikon (2005-2007); Stokke, Bård Gunnar: taksvale i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 21. januar 2024 fra https://snl.no/taksvale

[6]          Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. og Byrkjeland, S. (red.) (1994). Norsk Fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu.

[7]          Heggøy, O. (2017) Taksvalen holder stand –men hvor lenge? Vår Fuglefauna, 40(4), 170-179.

[8]          Shimmings, P. og Øien, I. J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2.